9 myter om radon

Det er anslått at cirka 370 nordmenn dør årlig, som følge av lungekreft fra radon. Til sammenligning døde mindre enn 100 nordmenn i trafikken i 2017. Her er 9 myter om radon

1 – Du trenger ikke måle fordi radonkartet sier du bor utenfor faresonen.

Radonnivåer kan variere veldig, selv innen små områder. Derfor kan ikke radonkart brukes for å si noe om radonnivåene i et bestemt bygg. Det kan også være radon i tilkjørte fyllmasser. I noen sjeldne tilfeller kan også andre byggematerialer være radonholdige. Radon kan også komme inn med brønnvannet.

Du er altså nødt til å måle for å være sikker.

2 – Bygget har radonsperre, derfor er det ikke radon her.

Hvis det ikke har vært foretatt radonmåling etter at bygget ble oppført, vet man ikke om radonsperren er tett. Radonsperre i seg selv er ingen garanti for at det ikke er høye nivåer.

3 – Naboen har lave radonnivåer, og jeg trenger derfor ikke måle.

Radon kan ha store lokale variasjoner. Dette kan komme av fyllmasser, grunnforhold, om bygget er bygget med eller uten radonsperre, eller om sperrelaget er punktert. Det kan være små sprekker i byggets såle, som gjør at radonluft trenger inn. Den eneste måten å vite, er ved å måle.

4 – Jeg skal pusse opp i kjelleren, så jeg må legge radonsperre.

Ved oppussing av kjeller er det kanskje naturlig å legge en radonsperre. Det er likevel viktig å være klar over at dette er vanskelig å få tett i en eksisterende bolig. Derfor kan det være rimeligere å legge inn en passiv radonbrønn. Denne føres ned i pukklaget, og er der i tilfelle nivåene er høye etter ferdig oppussing. Det kontrollmåles i etterkant, og ved høye nivåer kan radonbrønnen aktiveres. Dette gjelder i hovedsak enkle oppussinger. Ved søknadspliktig oppussing lønner det seg å ta kontakt med et radonfirma for å få råd.

5 – Jeg har målt lave nivåer, derfor trenger jeg ikke måle igjen.

Det er gode sjanser for at det er slik. Men radonkonsentrasjonen kan forandre seg over tid. Derfor anbefaler Statens strålevern at radonnivåene måles hvert 5. år. Hvis du har målt lave nivåer to ganger, kan det gå ti år mellom hver måling. Det anbefales å måle ved bruksendring og ved større ombygginger. Det kan også være lurt å måle om det har vært sprengningsarbeid i nærheten.

6 – I enebolig med utleiedel trenger jeg bare å måle utleiedelen.

Det er sant at du bare er lovpålagt å måle utleiedelen. Men det er rimelig å måle radon, og hvis nivåene skulle vise seg å være høye, vil du ha behov for å vite noe om hele bygget – ikke bare utleiedelen. På denne måte vil du ha bedre mulighet til å gjøre det rette tiltaket for hele bygget.

7 – Jeg kan bruke ventilasjonsanlegget til å fjerne radon.

Ventilasjonsanlegg generelt er et veldig ineffektivt tiltak for å senke radonnivåer. Det krever mye energi og har begrenset effekt. Et permanent tiltak (radonbrønn/radonsug) vil være langt mer kostnadseffektivt.

8 – Jeg trenger bare å måle en dag i hvert rom med en digital måler.

Siden radonnivåer varierer stort fra dag til dag, er ikke dette å anbefale. Du bør minimum måle 1 uke med digitale målere, for deretter å måle lenger i rom med høye nivåer. Statens strålevern anbefaler måling i minimum to måneder i vinterhalvåret.

9 – Forskning sier at radon ikke er farlig.

Det er feil. Radon utgjør den største stråletrusselen som Ola Nordmann utsettes for. Langt mer enn medisinsk stråling, nedfall fra Tsjernobyl, stråling fra verdensrommet etc. Radon står for ca. halvparten av stråledosene vi mottar i Norge. Se forskningsartikkel publisert i Tidsskriftet Den Norske Legeforening:

Trenger du tiltak?

Har du allerede målt høye radonnivåer, ta kontakt med oss så deler vi gjerne av våre erfaringer.